Vurdering av romanen

Jeg synes Vakkert mørke har både gode og dårlige sider. Boka er lett å lese, har mange gode virkemidler og er morsom. Allikevel synes jeg ikke at den var veldig spennende. Den brukte altfor for lang tid på å komme seg til spenningstoppen, og når den først gjorde det, var det i grunnen ikke så spennende. Selv om Ethan (protagonisten) var dynamisk og rund, synes jeg allikevel at tankene hans «gjentok» seg mye. Han hadde sjelden nye idéer og var ganske forutsigbar. Dessuten fikk jeg følelsen av at jo mer jeg leste, jo kjedeligere og mindre troverdig ble den. Kanskje det er fordi at jeg er litt for gammel til å lese boka, eller at den bare ikke passet for meg. Det var synd i grunnen at den ikke svarte til forventningene etter den første boka, som var ganske bra.

Uansett var historien litt tynn og det var tilnærmet likt ingen spenningstopp. Den kan kanskje anbefales til jenter på ungdomsskolen, og jeg gir den terningkast tre.

Kort om synsvinkel og forteller

I denne serien er det Ethan som er forteller, selv om det er noen steder i boka hvor man ser hendelser fra andres synsvinkel og opplevelser. Akkurat som når Ethan ser inn i fortiden til moren sin. Da er det hun som «forteller», og det er hennes tanker man leser om. Allikevel har forfatterne brukt en personlig fortellermåte. Det betyr at vi vet alltid hva Ethan tenker og oppfatter. Den er skrevet i «jeg»-form. Dette gir mer forståelse og sympati hos leseren, enn om boka hadde hatt en autoral og allvitende forteller.

Under er det bilde av de to forfatterne. Til venstre sitter Kami Garcia og til høyre sitter Margaret Stohl.

Bildet er hentet fra: http://darkfaerietales.com/author-interview-beautiful-creatures.html

Miljø

Handlingen i boka foregår i sør i USA i South Carolina i den lille byen Gatlin. Gatlin er et sted hvor alle kjenner alle, det finnes ingen hemmeligheter og rykter spres som ild i tørt gress. I Gatlin er det etterkommerne av soldatene etter «Krigen mellom statene» eller Borgerkrigen som bestemmer og en gjeng med innflytelsesrike eldre damer. Boka er skrevet i nåtiden, men dette er en by som lever litt i fortiden. Hvilken familie du tilhører og hvordan du gjør det i «Den store paikonkurransen» er kvaliteter som avgjør mye av identiteten din. Her er et sitat fra boka som handler om hvordan Gatlin er i Ethans øyne:

Før mente jeg at byen vår, begravd i South Carolinas bakevje der den satt fast i den sørpete Santee-elvens dalbunn, lå midt uti hutiheita. Et sted hvor ingenting skjedde og ting aldri endret seg […]. I byen vår var tradisjonene så tradisjonelle at de var vanskelig å sette fingeren på dem. De var vevd inn i alt vi gjorde, eller snarere ikke gjorde […]. Denne byen eide oss, det var både det positive og det negative. Den kjente hver eneste centimeter av oss, hver synd, hver hemmelighet, hvert eneste skrubbsår. Det var grunnen til at noen sjelden tok seg bryet med å dra herfra, og at de som gjorde det, aldri kom tilbake. (s. 9 og 10)

                         Bildet er hentet fra: https://www.tumblr.com/search/gatlin%20south%20carolina

Gatlin er allikevel delt i to. Den vanlige delen med all sladringen og fordommene, men så er det den mystiske, farlige manerverden. I manerverden er det magiske evner, slekten du tilhører og om du er lys eller mørk som betyr noe. Manerverden ligger under Gatlin, og det finnes endeløse tunneler til forskjellige samfunn mange steder i verden. Et eksempel på en beskrivelse fra Lenas Gatlin, hentet fra boka kan være:

Men så ble jeg forelsket i ei manerjente. Hun viste meg at det fantes en annen verden i sprekkene i det ujevne fortauet. En verden som hadde vært der hele tiden, gjemt godt synlig. Lenas Gatlin var et sted hvor ting skjedde- umulige, overnaturlige og livsendrende ting. (s. 10)

Kanskje dette innlegget ga et bedre inntrykk av hvordan det er å bo i Gatlin, hvordan det ser ut og hvordan det føles. Kanskje ga det noen svar på spørsmål om manere og hvordan deres verden er.

Tematikk og budskap

Det er flere temaer i denne boka. Noen av temaene er lettere finne enn andre, for eksempel kjærlighet og vennskap. Vennskapet mellom Ethan og Link er viktig for boka. Hvordan det utvikler seg, hvordan de ser nye sider ved hverandre og hvordan det påvirker Ethan og hans valg gir boka en naturlig utvikling. Vennskapet mellom Liv og Ethan er avgjørende, fordi at de lærer hverandre mye de må vite når de skal kjempe mot mørket som venter dem.

Et annet tema man finner i boka er kjærlighet. Det kan jo både være kjærligheten i vennskap, kjærlighet til familien og kjærlighet til de man er forelsket i. Allikevel er det kanskje kjærligheten mellom Ethan og Lena som er mest fremtredende, så det er den jeg skal ha hovedfokuset på. Ethan ofrer alt for Lena. Han drar hvor som helst og gjør hva som helst for henne. Akkurat som da han dro ned i manerverden for å lete etter henne. Blodtørstige vampyrer og morderiske vexer ventet på han nede i de mørke tunnelene da han lette etter Lena. Man får ikke vite det før uti boka et sted, men Lena trekker seg unna Ethan etter at hun reddet livet hans og ofret et annet for at han skulle bli. Deres kjærlighet og vennskap er komplisert, slik det alltid er i bøker som denne, men de gjør alt for hverandre.

Bildekilde: http://talkinpets.com/new/movies-reviews/item/1385-beautiful-creatures.html

Identitet er et annet tema i Vakkert mørke.  «Hvorfor gjør jeg dette?» «Er dette den jeg vil være?» «Hvem er jeg?» er spørsmål som ikke stilles åpenbart, men man merker at slike spørsmål påvirker valgene de tar. Når Lena trekker seg unna Ethan og begynner å kle seg annerledes, oppføre seg annerledes og være med mennesker hun vanligvis hadde holdt seg unna. Hun er usikker på seg selv og sin egen identitet. Når Ethan er på leting etter henne, hender det også at han tviler på seg selv og sine valg. Er han fortsatt seg etter at han møtte Liv? Forandrer Lenas fravær hans personlighet? Jeg har funnet et eksempel fra boka jeg synes passer for å illustrere valg som påvirker identitet: « Lena hadde tatt sitt valg. Hun hadde krevd seg selv. Selv om jeg ikke visste hva det betydde, så var hun fremdeles hos meg. Jeg hadde ikke mistet henne. Krev deg selv» (Garcia & Stohl, 2013, s. 430) Det som skjer er at Lena må velge om hun vil være en Lys eller Mørk maner. Om hun ønsker å være ond og ofre alle de Lyse i familien, eller om hun velger å ofre alle de Mørke i familien.

Sånne spørsmål dukker opp når man leser boka og det bringer jo opp spørsmålet om budskap. Budskapene kan være at det er vanskelig å velge når det gjelder, hvem er man egentlig og kan man velge hvem man ønsker å være, at ting kan endre seg så fort, eller kanskje det er at å miste de man elsker gjør deg sårbar. Det kan være mange budskap eller kanskje ingen i det hele tatt. Allikevel synes jeg at de eksemplene over passer ganske bra til boka og temaene som dukker opp.

Dette er altså litt om tematikk og budskap i Vakkert mørke. Det er ikke alltid like lett å kunne si med sikkerhet at dette er riktig og at det er dette forfatterne har ment, men det er sånn jeg har tolket boka og har tenkt. 

Virkemidler

Forfatterne av Vakkert mørke har vært flinke til å bruke mange virkemidler, deriblant gjentakelser, skildring, ironi, kontraster, symboler, frampek og sammenligninger. Jeg har fortalt litt om et frampek i boka, noen gjentakelser og kontraster. Derfor skal dette innlegget handle mer om skildring, sammenligning og hvordan ordvalget i replikkene brukes som virkemiddel.

Det er en del skildring av miljøet og personene i begynnelsen av boka, for eksempel når Ethan ser en flokk incubuser: «Den lyden de lagde, helt ulik noe annet i universet, når de rev opp den siste biten av mørk himmel og forsvant rett før daggry. Som om de var en flokk svarte kråker som letter helt synkront fra en strømledning» (Garcia & Stohl, 2013, s. 11) Dette er en veldig bra skildring, fordi at den gir et godt inntrykk av situasjonen, hans meninger og forhold til incubusene og det er en bra sammenligning der. En annen skildring som beskriver stemningen er for eksempel når Lena er lei seg, og det regner og er kaldt.

Tittelen er også et bra virkemiddel. Vakkert mørke sier jo at den følger samme tråd som den første boka og at den tilhører serien. Den forteller at noen ting er det samme, men noe er forandret. Vakkert mørke sier kanskje litt om at det oppstår problemer som altså er et frampek og at mørket er en viktig del av tematikken i denne boka. Bildet på forsiden av boka (en steintrapp) gir også et frampek om hvor de kommer til å befinne seg i løpet av boka.

Måten karakterene snakker på og hvordan språket deres tilpasser seg situasjonen gjør boka mer troverdig, og gir et bedre inntrykk av vedkommende. Når Ethan og Link snakker sammen har de ofte en leken tone og fleiper en del, men når Ethan snakker med tantene sine er han høflig og respektfull. Sånn varierer snakkemåten hos de forskjellige karakterene og de forskjellige situasjonene. Dette kan for eksempel være når Link snakker med Ethan mens de leter etter en katt: « Du sku’ tatt med mer kylling. Katter digger kylling. De spiser ville fugler.» […] «Og så? Skulle du kjørt rundt mens jeg hang ut av vinduet med et kyllinglår i hånda?»  «Klart det. Og Coca-Cola-kake.» (Garcia & Stohl, 2013, s. 52) I denne samtalen er tonen lett og fleipete. Språket er hverdagslig og man merker at disse personene kjenner hverandre godt.

En annen måte å beskrive karakterene på kan være at de sammenligner dem med andre mennesker. Ei smart jente som er opptatt av astronomi og vitenskap blir av og til kalt «Galileo» av Ethan og Link. Ethan blir av og til kalt «Korteste strå» av Ridley, Lenas onde kusine, fordi at han trakk det korteste strået når det kommer til hvem som får Lena.

Forfatterne av denne boka er veldig flinke til å bruke virkemidler. De skildrer vær, miljø og karakterer på en såpass god måte at jeg lever meg godt inn i situasjonen. Måten boka er bygd opp på gjør historien mer troverdig og når virkemidlene, tittelen og komposisjonen fungerer så godt sammen blir boka bare enda bedre.

Handling og komposisjon (OBS! Avsløringer forekommer)

Handlingen i boka er presentert i kronologisk rekkefølge. Det betyr at den begynner med starten og avslutter med slutten. Boka har et kort kapittel i starten som forteller om Lena og Gatlin i seg selv. Siden forrige bok påvirker den neste, forteller jo prologen litt om denne boka også. Boken har ingen parallellhandling, men det hender at man kan se historien et annet sted en annen tid, men det er hele tiden fra Ethan sin synsvinkel. Vakkert mørke har flere eksempler på tilbakeblikk, for eksempel når Ethan tenker tilbake på Macons begravelse og hva som skjedde der, og at Ethan av og til ser inn i morens fortid. Vi leser altså om forhistorien og da får man jo et tilbakeblikk. Noe av det som er gjentakende med boka er Lena og hennes tilstedeværelse. Hun er plutselig veldig glad og lever veldig «her og nå», men etter hvert trekker hun seg tilbake og stenger Ethan ute. Dette gjør hun opptil flere ganger. Dessuten er det flere ganger at Amma redder Ethan også, og det vil jo da være en gjentakelse. Når det kommer til kontraster kan man vel si at det er «det gode mot det onde» som dominerer boka. Ethan og vennene hans kjemper mot det mørke, ukjente som truer Lena og Gatlin. Det er også forskjellen mellom manerverden og den ordinære menneskeverden og utfordringene som ligger i at verdenene er så ulike.

Teksten starter med at Ethan, Lena og alle de andre er i Macons begravelse. Det står litt om forholdet mellom Ethan og Lena, fortiden til Ethan og hvilke mennesker han omgås med og hva slags situasjon de er i. Boka avslutter med at Lena og Ethan er sammen igjen, de har løst opp i konfliktene og fortalt hemmelighetene som påvirket deres valg. Det avslutter også med en forandring for Link som endrer livet hans totalt, men det blir beskrevet nærmere i bok tre. Slutten oppklarer i mange av spørsmålene man stiller seg gjennom boka, som for eksempel: «Hvorfor trekker Lena seg unna?» «Hvorfor er hun med Ridley og John Breed?» «Hvem er det som trekker i trådene?»

Vendepunktet i historien vil jeg si er når Ethan får vite at han er veiviser, eller når man får vite at Macon ikke er død, men er klar for å hjelpe Ethan og Lena. Boka sitt klimaks er nok når Ethan møter Abraham og tar opp kampen mot alle incubusene og vexene.

Boka har også et frampek som også er et tilbakeblikk. Ethan beskriver noe han har drømt om, men tanken er så virkelig og når drømmen gir han arr, begynner han å lure. Tanken om at det kanskje var noe mer enn hans fantasi påvirker han og drømmen blir nærmere forklart senere i boka.

Dette var litt om hvordan boka er bygd opp, hvilke metoder som er brukt for å fortelle om forgjengeren og litt om virkemidlene i boka. Likevel hadde jeg tenkt til å skrive et litt mer konkret innlegg om virkemidler senere med noen sitater. 

Vakkert mørke

Jeg skrev jo tidligere å beskrive Vakkert mørke. Dette gikk jo litt i glemmeboka, men bedre sent enn aldri?

Som jeg skrev om tidligere er Vakkert mørke bok nummer to i serien. Denne boka handler da om Ethan og Lena etter hennes 16-årsdag. Hun skulle egentlig bli enten lys eller mørk, men av en eller annen grunn ble hun ikke det. Plutselig begynner Lena å trekke seg unna og holder ting hemmelig for Ethan, og han begynner å lure. Han oppdager nye sider ved Gatlin, byen han trodde var så dødskjedelig, og de nye sidene blir mørkere og farligere jo mer han oppdager. Lena møter plutselig nye mennesker og hun gjenopptar det gode forholdet til sin onde kusine Ridley. Hun prøver å late som ingenting før hun stikker av fra både Ethan, familien sin og Gatlin. Tilsynelatende. Ethan blir plutselig dratt inn i en gammel konflikt og han gjør alt for å få tilbake den gode, gamle Lena.

Dette er bokomslaget på Vakkert mørke. Bildet er hentet fra: http://cdon.no/b%C3%B8ker/garcia,_kami/vakkert_m%C3%B8rke_-_beautiful_creatures_2-21862838

Håper dette ga et greit inntrykk av boka og at jeg ikke avslørte for mye eller fremstilte boka som kjedelig, men at dette ga deg lyst til å kaste deg inn i lesingen!
- Marte

Faglig om protagonist og antagonist

Denne bloggen skal jo være fagrelatert. Derfor har jeg laget en oversikt over to av karakterene med litt mer faglig innhold.

Ethan Wate: Han er hovedpersonen (også kalt protagonist) og vi følger han gjennom hele historien. Han er en dynamisk karakter, altså endrer han seg og lærer nye ting gjennom historien. For eksempel lærer han at han er en veiviser. Han endrer meninger om Lena og vennene sine og han lærer stadig nye sider ved seg selv. Ethan er en rund karakter fordi at han har mange sider ved seg selv. Han er snill, tålmodig og nysgjerrig. Han er ikke redd for å si hva han mener, og det hender at han lar sinne bygge seg opp inni han en god stund, før alt slippes ut på en gang… Du får ikke mange direkte beskrivelser av Ethan i boka, fordi at i og med at dette er bok nummer to kan man mye om Ethan fra før av. Her er allikevel et eksempel på hvordan han takler sinne og frustrasjon: « Jeg var dum sånn. Jeg slapp løs all frustrasjonen og raseriet jeg hadde holdt inni meg i samme sekund som min myke menneskeneve traff hans harde, overnaturlige kjeve.» (Garcia & Stohl, 2013, s. 153).

Abraham Ravenwood: er antagonisten i denne boka(som betyr motstander). Han er på en måte en flat figur, fordi at man ser aldri en annen side av han, enn den ondskapsfulle. Han er en statisk figur, fordi han endrer seg ikke gjennom historien, bortsett fra at man innser at Abraham ikke er død. Han er veldig mektig, for som det står direkte beskrevet i boka: « Det var Abraham, den eneste incubusen som var mektig nok til å påkalle så mange vexer fra underverdenen» (Garcia & Stohl, 2013, s. 415). Vexer er farlige skyggevesener og å påkalle dem krever at man er en mektig maner. Man møter ikke Abraham før helt i slutten av boka og da får han heller ikke særlig god tid til å endre seg eller at man får lest mer om hans forskjellige sider og egenskaper.

Wesley Jefferson Lincoln «Link»: Link er Ethan sin "hjelper" og kjemper alltid på Ethan sin side. Han er en rund karakter og han endrer seg gjennom historien. Han opptatt av jenter, Ammas kylling og andre overfladiske ting. Allikevel skjønner man at Link er en god venn på måten han alltid hører på Ethan og stoler på hans dømmekraft. Her er et utdrag fra boka, hvor Ethan beskriver Link:

Link er fin på den måten at han aldri spør om detaljer. Han bare blir med […]. Det var en bra kvalitet å ha for en bestevenn, og det hendte jeg lurte på om jeg ville gjort det samme hvis situasjonen hadde vært omvendt. For det var alltid jeg som spurte og alltid han som sa ja. (Garcia & Stohl, 2013, s. 268)

Litt om karakterene

Dette er en kort innføring i hvem som er hovedkarakterer og andre mindre karakterer. Dessuten står det litt om hver person og det som kan være nyttig å huske på fra bok en:

Ethan Wate (Hovedkarakter): En 16 år gammel gutt som bor i byen Gatlin. Han bor med faren sin og en hushjelp som fungerer som bestemor. Han er kjæresten til Lena og har en bestekompis som heter Link. Ethan er veldig trofast og han er en god venn. Han savner sin avdøde mor veldig, og med en ganske ustabil far er det ikke alltid lett når man er så ung.

Lena Duchannes: Lena er kjæresten til Ethan og bor i Gatlin sammen med familien sin. Hun er maner og har dermed magiske krefter nedarvet fra sine forfedre som også var manere. Hun er veldig snill og rettferdig, men mange konflikter fører til mye usikkerhet som også kan fremstille henne som litt urettferdig og kald.

Amarie Treadeau «Amma»: Hun er Ethan og faren sin hushjelp, men fungerer som både mor og bestemor for begge. Hun er også seer og vet om alt mulig som skjer I Gatlin. Hun er omsorgsfull, modig og veldig flink til å lage mat.

Wesley Jefferson Lincoln «Link»: Han er Ethans bestevenn. Han er en veldig god venn, har masse god humor og han er alltid på flørtern med damene. Link er også forelsket i Lenas kusine Ridley.

Macon Melchizedek Ravenwood: Han er Lenas onkel og incubus. En incubus er enten en bloddrikker eller Han er Lenas farsrolle og passer godt på niesen sin. Han har mange mørke hemmeligheter, men i bunn og grunn et lyst hjerte.

Ridley Duchannes : Ridley er Lenas onde kusine. Hun er sirene og kan trollbinde og kontrollere folk. Hun er veldig glad i kusinen sin og har noe for Link, selv om det ikke er så godt å si hva det er.

Ambraham Ravenwood: Han er forfaderen til Ravenwood blodincubus arven. Han overbeviste Sarafine (Lenas mor) til å bli Mørk og han lærte henne å bruke hennes farlige krefter. Han er John Breed sin farsfigur, etter å ha adoptert og oppdratt ham som barn. Han ble antatt å være død, men det viser seg at han er høyst levende og ute etter hevn.

Sånn er noen av karakterene i filmen framstilt. Fra venstre til høyre:  Amma, Macon, Lena, Ethan, Link, Ridley og Sarafine. Bildet er hentet fra http://www.fanpop.com/clubs/beautiful-creatures-movie/images/33031035/title/beautiful-creatures-wallpaper-wallpaper

Håper ikke dette avslørte for mye av boka, men at det var nyttig informasjon. Det kommer et innlegg med litt mer faglig innhold senere, men nå har jeg kanskje gitt et bilde av noen av de viktigste. 

Kort sagt om forgjengeren

Boka er fortsettelsen på Vakre skapninger. Derfor passer det seg kanskje å presentere kort hva den første boka handler om: Ethan bor i Gatlin, en by i South Carolina. Faren hans har vært ganske fraværende etter at moren døde og i den lille byen skjer det tilnærmet likt ingenting, så når Lena Duchannes, niesen til den mystiske Macon Ravenwood, dukker opp i byen begynner ting å skje. Denne jenta har besøkt Ethans drømmer før og etter hvert som han blir kjent med jenta, oppdager han at ting er sjelden som det ser ut som. Lena Duchannes fører Ethan inn i en mystisk verden av magiske krefter og mørke hemmeligheter, og etter hvert blir ikke Lena alene om utfordringene sine…

Håper dette var en grei oppsummering og at dette gjør det enklere å forstå handling og setting til denne boka, som jeg skal gå inn på litt senere.

-Marte

Sånn ser da første boka ut. Dette bildet er fra adressen:https://www.cappelendamm.no/_beautiful-creatures---vakre-skapninger-kami-garcia-9788202422974 

Hei!

Dette er mitt første innlegg på bloggen min. Denne bloggen ble i utgangspunktet laget for at jeg skulle presentere bøker, så det er planen! Boka jeg skal lese heter Vakkert Mørke og er bok nr. 2 i en serie som heter Beautiful Creatures. Boka er skrevet av to forfattere som heter Kami Garcia og Margaret Stohl og den ble utgitt på norsk i 2013, men den ble utgitt i USA i 2010. Den første boka i serien heter Vakre skapninger og siden jeg likte den, håper jeg at dette blir en suksess! NB! Det kan komme avsløringer i og med at jeg skal analysere boka og beskrive den. Nå er du i alle fall advart.

- Marte