Virkemidler

Forfatterne av Vakkert mørke har vært flinke til å bruke mange virkemidler, deriblant gjentakelser, skildring, ironi, kontraster, symboler, frampek og sammenligninger. Jeg har fortalt litt om et frampek i boka, noen gjentakelser og kontraster. Derfor skal dette innlegget handle mer om skildring, sammenligning og hvordan ordvalget i replikkene brukes som virkemiddel.

Det er en del skildring av miljøet og personene i begynnelsen av boka, for eksempel når Ethan ser en flokk incubuser: «Den lyden de lagde, helt ulik noe annet i universet, når de rev opp den siste biten av mørk himmel og forsvant rett før daggry. Som om de var en flokk svarte kråker som letter helt synkront fra en strømledning» (Garcia & Stohl, 2013, s. 11) Dette er en veldig bra skildring, fordi at den gir et godt inntrykk av situasjonen, hans meninger og forhold til incubusene og det er en bra sammenligning der. En annen skildring som beskriver stemningen er for eksempel når Lena er lei seg, og det regner og er kaldt.

Tittelen er også et bra virkemiddel. Vakkert mørke sier jo at den følger samme tråd som den første boka og at den tilhører serien. Den forteller at noen ting er det samme, men noe er forandret. Vakkert mørke sier kanskje litt om at det oppstår problemer som altså er et frampek og at mørket er en viktig del av tematikken i denne boka. Bildet på forsiden av boka (en steintrapp) gir også et frampek om hvor de kommer til å befinne seg i løpet av boka.

Måten karakterene snakker på og hvordan språket deres tilpasser seg situasjonen gjør boka mer troverdig, og gir et bedre inntrykk av vedkommende. Når Ethan og Link snakker sammen har de ofte en leken tone og fleiper en del, men når Ethan snakker med tantene sine er han høflig og respektfull. Sånn varierer snakkemåten hos de forskjellige karakterene og de forskjellige situasjonene. Dette kan for eksempel være når Link snakker med Ethan mens de leter etter en katt: « Du sku’ tatt med mer kylling. Katter digger kylling. De spiser ville fugler.» […] «Og så? Skulle du kjørt rundt mens jeg hang ut av vinduet med et kyllinglår i hånda?»  «Klart det. Og Coca-Cola-kake.» (Garcia & Stohl, 2013, s. 52) I denne samtalen er tonen lett og fleipete. Språket er hverdagslig og man merker at disse personene kjenner hverandre godt.

En annen måte å beskrive karakterene på kan være at de sammenligner dem med andre mennesker. Ei smart jente som er opptatt av astronomi og vitenskap blir av og til kalt «Galileo» av Ethan og Link. Ethan blir av og til kalt «Korteste strå» av Ridley, Lenas onde kusine, fordi at han trakk det korteste strået når det kommer til hvem som får Lena.

Forfatterne av denne boka er veldig flinke til å bruke virkemidler. De skildrer vær, miljø og karakterer på en såpass god måte at jeg lever meg godt inn i situasjonen. Måten boka er bygd opp på gjør historien mer troverdig og når virkemidlene, tittelen og komposisjonen fungerer så godt sammen blir boka bare enda bedre.